Nano 1 år

2 februar har gått oss hus forbi i år. Nano hadde jo bursdag og ble 1 år. Veslejenta vår begynner å bli en flott ung dame. Nå mangler det bare litt kjøtt på beina så skal hun stilles ut også

Vi snør bort :(

Det er  jo vakkert ute når det er mye snø, men …..

Hmm, lurer på om T.A. kommer seg ut for å kjøre på jobben….

De grønne grinnene vi har for å sjerme for takras står IKKE på bakken. De er løftet ettersom det har kommet mer snø og rast.

De grindene som står rundt tomta som jære er ikke synlig. De har snødd ned for lenge siden… 

Follo

Da er årets første agilityhelg over. H2L, 2L og Sommerfuglag-konkurransen.

Det var kjempemoro.

Nå har verken Aragon eller jeg vært i nærheten av et agilityhinder på ca 2 mnd så forventningene var ikke høye. Vi var en tur på trening tirsdag og fikk bekreftet at slalommen satt, men det var ikke forhold til å trene noe utover det. Vel den satt som den skulle og det gjorde jo sitt til at jeg gledet meg som en unge.

Da vi endelig var i gang kjente jeg hvor mye jeg hadde savnet agilityen mens vi har hatt et lite opphold. Hårep snøen og kulda gir seg snart så vi kan komme i gang igjen på Sem.

Første løp var Hopp og jeg hadde nok nærvene mer utenpå enn jeg vanlighvis har. Dette smitter selvsagt over på Aragon. Han er ganske så mottagelig for min sinnsstemning. Det gikk som det måtte. Jeg disket han i slalomen etter to forsøk. Dette var noe jeg ikke forutså før start, men jeg ville ikke ødelegge den slalomen vi endelig har fått inn ved å terpe i konkurranse.

Så var det lag. Var det noen som nærver????? De lå som et tjukt lag uten på meg. Tror faktisk ikke jeg var den eneste i så måte. Desverre tok Aragon et hinder feil vei og det ble disk på oss. Heldighvis så var det fire av oss som skulle gå og de tre beste som teller. Laget fikk 10 feil, men kom på 1. plass mot 6 andre lag. Gjett om vi var stolte. Etter det løpet måtte jeg få en pepptalk fra de andre om at vi er er LAG og at noen ganger disker en og en annen gang er det noen andre. Vi er fortsatt et lag hvor alle medlemmene teller like mye i oppgang som i nedgang. Jeg føler meg priviligert som er med på et sånt flott lag med sånne fantastiske damer. HURRA for Sommergulene

Så var det siste løp som var 2L. Vi kom igjennom med 11,46 poengfeil. Litt ujavn løp, men er i grunnen ganske fornøyd at vi klarte å komme igjennom.

Nå er det bare å få trent seg tilbake til der vi var før vinteren, og å få så god progresjon som mulig utover våren og sommeren. Starter med kurs i slutten av febr

Her er video av 2L løpet og bilde av Somemrfuglene.

Aragon og Zille

I dag har Aragon vært og fjernet stinga i rompa. Kan tro det var deilig å få vasket seg skikkelig etter 10 dager med sting bak. Det hadde grodd fint og da er vi klar for normal aktivitet igjen.

Så har Zille vært og fått vaksine + at hun har fått sjekket knærne. Patellaen er uten anmerkninger. Herlig. Hennes agilitykariere er herved klar

Forfall

Er det noen som har tenkt over hvor fort kroppen forfaller når den ikke er i bruk. Ta min f.eks. Jeg går ALDRI tur uten hunder, og når det har krøpet under 10-12 kalde grader så holder vi oss hjemme. Ingen tur altså. Så kan det hende det er noen dager innimellom som er ok temperatur, men man har andre ting som ikke kan utsettes eller flyttes på. Og vips så har to månder gått (nesten) og endelig er det flott temperatur og alt ligger til rette for laaaange flotte turer med hundene.

Men hva skjer. Kroppen ORKER ikke laaaaange turer. Etter en halv time kjennes det ut som man har løpt NY maraton! Hiver etter pusten og beina kjennes som de er av bly. Minst! Og det har gått mindre enn to månder siden jeg var i ganske bra form. Er det mulig?!

Det er jo bare en ting å gjøre heretter. UT PÅ TUR uansett været så lenge tempraturen hodler seg på det normale.

Hvordan skal det gå med “Sommerfuglene” om jeg ikke kan holde mål?

NEI NÅ ER DET NOK!!!!!!!

MÅL: Fin form innen utgangen av januar.